gråsoner

Tekst

Gråsoner

MM1 - Visningsrom for kunst, Oslo. Utstilling i samarbeid med Catrine Thorstensen

Det temporære galleriet MM1 sto i Thereses gt. i Oslo, vinteren 2014/ 15. Det var laget av studenter fra Arkitekthøyskolen og Rintala Eggertsson Architects, og besto av 4 små rom man kunne kikke inn i gjennom vinduer. Da vi skulle stille ut der jobbet vi med den spesielle arkitekturen, og monterte tegninger hengende i varierende avstand og vinkel til vinduene, slik at overlappende bilder dekket hverandre/ kom i forgrunnen avhengig av tilskuerens bevegelser og synsvinkel.

MM1 hadde en forhistorie. Vinteren 2014 ble parkeringsplassene i Thereses gt. fjernet for å lette trikkens framkommelighet. Det skapte dårlig stemning i nabolaget, og som et plaster på såret brukte bymiljøetaten en del midler på tiltak i området – deriblant galleriet. Det skapte enda dårligere stemning.

Vår ambisjon med utstillingen Gråsoner var ikke å gå tungt inn i konflikten rundt gata/ galleriet, men heller lage et underfundig lite pusterom for folk som ventet på trikken eller befant seg i området. Vi tok nokså løselig og upretensiøst for oss byrommet som tema, med alt det kan inneholde, og gnisningene som kan oppstår når plassen er begrenset.

Arbeidene trakk fram forskjellige aktører eller krefter, samt måter disse kan endre sine omgivelser på - eller tilpasse seg dem. Selv viste jeg arbeider fra tidligere og pågående prosjekter som passet temaet: som tegninger av kumlokknettverk, forhenværende frittflytende elver lagt i rør/ kanaler, eller kart over bevegelsesmønstre på sykkel gjennom veikryss i Beijing. Dessuten laget jeg en liten gatestein-installasjon spesielt for det ene rommet. Catrine T viste en mer helhetlig gruppe nye tegninger, hvor flertallet tok utgangspunkt i mønstre fra byduers fjærdrakt.

For visningsrommet ble gråsoner slutten. Egentlig skulle MM1 evalueres etter fire utstillinger, men den generelle misnøyen i nærområdet var blitt så stor at vår utstilling – den tredje, ble den siste. Det skal ikke vi ta æren for, våre arbeider kan umulig ha vært særlig kontroversielle. Visningsrommet var bare blitt så provoserende i seg selv at det ikke lenger spilte noen rolle hva det inneholdt.