forslag til en flat verden

Tekst

Forslag til en flat verden (2003)

”Inverse”, Galleri 21-25, januar 2003 og ”Nye rom”, Badet / Hausmania, februar 2003.



Se også: Installasjoner og performance

I likhet med arbeidene fra Tegnebiennalen 2002, er disse kartene punkt-projeksjoner, hvor verden er vrengt opp rundt ett sentralt punkt. Jo lenger vekk fra sentrum, jo mer fortegnet/ strukket ut blir kartet. Kanten, - verdens ende, - er egentlig bare et punkt, som er blitt strukket ut til en verdensomsluttende sirkel. Denne kanten er antipode-punktet til sentrum (det som er lengst vekk, - på motsatt side av globusen).

Arbeider består av to ”motsatte” kart:
”Forslag til en flat verden med Oslo som sentrum”, og ”Forslag til en flat verden med Oslo som rand”. Sistnevnte har Oslos antipode som senter, - et punkt i havet mellom New Zealand og Antarktis.

Takk til senioringeniør Trond Eiken ved Geografisk Institutt ved Universitetet i Oslo, som hjalp meg med å lage korrekte punktprojeksjoner.

Tegningene ble først vist på ”Inverse”, en gruppeutstilling initiert av Tomas Ramberg og Megan Dyer.

”Globus-versjonen” ble laget til utstillingen "Nye rom" en måned senere.